Energibruk i nye boliger

De nye byggeforskriftene som nå har trådt i kraft pålegger alle å bygge bygg med energiklasse C. Vi i OBOS har tidligere uttalt at dette vil fordyre boligene med et sted mellom 80 og 120 000 pr. leilighet i blokk.

Innen næringsbygg har det etter hvert vokst fram en gruppe byggherrer og leietakere som er meget bevisst både på energiforbruket i de bygg de eier eller leier og den image de gir å være i fronten på dette feltet. De er da villige til å betale den merkostnaden det gir å ha svært energieffektive bygg. OBOS har for sin del under ferdigstillelse et helt nytt Lambertseter senter der vi sammen med entreprenøren har satt oss svært ambisiøse energimål.

For bolig er imidlertid forholdene litt annerledes. Myndighetene sier at målet er at alle bygg skal ha passivhusstandard i løpet av en 10-års periode. OBOS har derfor for lengst begynt med forsøk i fullskala for mer energivennlige hus. Vi bygget tidligere Mikkelsgrenda Borettslag i Oslo sør med energiklasse B. Da lå vi langt foran tiden og markedet. Boligene ble solgt til tross for at de var dyrere enn vanlige hus i området, med de ble ikke revet bort. Vi har nå tatt skrittet videre til neste felt der vi nå setter i gang å bygge passivhus, dvs energiklasse A, i prosjektet Rudshagen. Prosjektet består av 17 eneboliger og er det første byggefeltet i landet som bare består av passivhus. Alle våre samarbeidspartnere har virkelig lagt seg i selen for å få kostnadene ned på et akseptabelt nivå, men hittil har salget ikke vært som forventet. Vi har derfor foreløpig bestemt oss for å bare sette i gang de seks første boligene.

I vårt prosjekt på Voksenhagen med 50 funkisvillaer i mur får boligene energiklasse B. Oppvarmingsbehovet dekkes med vannbåren oppvarming fra varmepumper som benytter bergvarme som hentes fra borebrønner til fjell. Dette er heller ikke billig. Men, ved foten av Holmekollen kan man selge hva som helst selv om det koster mer.

Norge har verdens høyeste boligstandard. Vi har antagelig også verdens mest energivennlige bygg. Vi vet at vinteren kommer hvert år. Det at de fleste mennesker i Norge bor bra og har god økonomi gjør at vi kan koste på oss stadig flere ting. Dyrere og mer energivennlige bygg er en ting. Universell utforming av boliger er en annen. Fjernvarme oppvarming av bygg, selv i strøk der det ikke finnes fjernvarme, er en tredje osv. Vi som utvikler nye boligområder lever av å selge de ferdige byggene. Det er markedet som bestemmer hvor mye vi får solgt dem for. Gjennom en tid med økende velstand i landet og lav rente har det i mange år vært lett å selge nye boliger. Jeg tror ikke vi kan ta det for gitt at en slik utvikling kan fortsette inn i evigheten. Våre regnestykker viser at det pt ikke lønner seg økonomisk verken for utbyggere eller forbrukere å bygge energivennlige bygg. Energiprisen er rett og slett for lav til at det llar seg regne hjem økonomisk. Ikke en gang de økte kravene til å bygge bygg i energiklasse C i henhold til de nye byggeforskriftene er en lønnsom investering sammenlignet med de gamle byggeforskriftene.

Ett annet forhold som kanskje er mer overraskende, er at det ikke er noe stort krav fra publikum om at det skal bygges mer energivennlige bygg. Vanlige forbrukere er mer opptatt av hva det koster å kjøpe en bolig enn hvilket energiforbruk den har. Vårt inntrykk (for her er det vanskelig å finne empiriske bevis) er at folk betaler like mye for en energisløsende som for en energivennlig bolig dersom den vedlikeholdsmessig og standardmessig ser noenlunde likedan ut . Vi tror det vil ta lang tid før forbrukerne anser at miljøkvalitet er en kvalitet man ønsker å betale ekstra for, rett og slett fordi boligprisene allerede oppleves som mer enn høye nok for de fleste boligkjøpere.

Til tross for ekstrakostnadene ved å gjøre bygg mer energivennlige, har OBOS i alle år vært i fronten for å bygge flerfamiliehus der lavt energibruk generelt, energiøkonomisering og energistyring har vært i fokus. Her har OBOS vært langt foran markedet fordi vi ønsker å finne ut hva som er mulig å få til før påleggene kommer. De fleste av disse boligen ville vært salgbare i konkurransen med andre boliger dersom det ikke hadde vært gitt tilskudd fra Husbanken, Enova eller andre.

Dersom alle nye boliger som bygges i Norge om 10 år skal være av energiklasse A er jeg redd det vil få noen uheldige konsekvenser. Dersom staten ikke vil gå tungt inn med subsidier for å oppfylle disse kravene vil de økte boligprisene bare føre til mer trangboddhet, større sosiale skjevheter og slumtendenser for folk som ikke får råd til å kjøpe seg en anstendig bolig.