Ny likningsverdi på bolig

En ny metode for å fastsette boligers likningsverdi er innført fra og med inntektsåret 2010. Formålet med endringen er å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og omsetningsverdi. De nye reglene omfatter alle boligeiendommer, med unntak av boliger på Svalbard, fritidsboliger, våningshus og boliger i utlandet.

Frem med målebåndet?

I begynnelsen av september får 2,4 millioner boligeiere et brev fra Skatteetaten med informasjon om de nye likningsreglene. Her vil de bli bedt om å innrapportere opplysninger om boligareal, byggeår og boligtype. Opplysningene skal danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. De fleste boligeiere finner disse opplysningene i salgsoppgaver og taksdokumenter, men noen må kanskje frem med målebåndet.

 - Vi trenger areal av boligens primære rom, det vil si P-ROM. P-ROM er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen din; kjøkken, stue, bad, vaskerom, entré, soverom og lignende. Garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre typer oppbevaringsrom regnes ikke som P-ROM. Har du ikke opplysninger om P-ROM, kan du i stedet oppgi BOA, forteller skattedirektør Svein R. Kristensen i Skatteetaten.

 Formuesskatt versus inntektsskatt

Endringen i boligens likningsverdi vil kun få betydning for formuesskatten, ikke inntektsskatten. Selv om de nye reglene fører til at gjennomsnittlig likningsverdi - og det totale formuesskattegrunnlaget - øker, vil økningen av bunnfradraget medføre at de aller fleste får uendret eller lavere formuesskatt.

 Beregninger fra Finansdepartementet viser at 120 000 færre vil betale formuesskatt. Om lag 615 000 får lettelser, mens kun 155 000 får skjerpelser. De samlede lettelsene (økning av bunnfradragene og endringer i skattebegrensningsreglen) vil utgjøre 760 millioner kroner. Hele 310 av disse millionene tilfaller pensjonister og enslige forsørgere. De som får en lettelse på mer enn 6 000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300 000 kroner i gjennomsnitt. De som anslås å få økt skatten med mer enn 15 000, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner.

 Slik fastsettes den nye likningsverdien

De nye reglene innebærer at likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris. Kvadratmeterprisen bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger, og bestemmes ut fra boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder. I tillegg tas det hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget.

 - Det er Statistisk sentralbyrå som skal fastsette boligens kvadratmeterpris. Prisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter. SSBs beregning vil oppdateres hvert år, slik at likningsverdien endres i takt med endringer i boligmarkedet, påpeker Svein R. Kristensen.

 Når likningsverdien skal beregnes vil Skatteetaten skille mellom primærboliger, der man er folkeregistrert bosatt, og sekundærboliger, alle andre boliger man måtte eie. Likningsverdien for primærboliger vil utgjøre 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris multiplisert med boligens areal, mens den for sekundærboliger vil utgjøre 40 prosent.