- Framtida blir helt annerledes

- Framtida blir helt annerledes

- En ting er sikkert, framtiden blir helt annerledes enn i dag, sa Knut Alfsen, forskningsdirektør i Cisero, da han kikket inn i glasskula og delte sine betraktninger rundt byggenæringen og klima på Byggedagene 2010.

Etter klimaforhandlingene i København i fjor høst, som strandet uten noen bindende avtale, har en kald og snørik vinter bidratt til at folk flest har fått klimautfordringene og global oppvarming på en armlengdes avstand.

Det er det ingen grunn til, ifølge forskingsdirektør Alfsen. – Vi tror at fjoråret var et kaldt år, men globalt sett var 2009 det fjerde varmeste året i historien, opplyste han. Polområdene er varmere enn noen gang og på Svalbard regnet det på julaften.

Etter København er det internasjonal enigheten at man globalt ikke skal ha en temperaturstigning på over to grader sammenliknet med førindustrielt nivå. Det betyr at de globale utslippene av drivhusgasser må reduseres med mellom 50 innen 2050. - Mens enkelte områder er prissensitivt i forhold til oljeprisen, er bygninger globalt sett det området som kan bidra mest i forhold til reduksjon av klimagasser framover, mener han.

Alfsen mener det er viktig å sette inn tiltak på eksisterende bygningsmasse. – Det kan settes inn en rekke tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og flere virkemidler er nødvendige. Noen er rimelige, mens andre er dyre. Men at tiltak ikke utløses selv om de er rimelige, viser at regulering og lover må til, som for eksempel avgift på CO2-utslipp. På områder det kostbart å gjøre noe, må det forskning og utvikling til, sa han på Byggedagene 2010.

Forskingsdirektøren stilte også spørsmålet om hvorfor mener det blir gjort for lite i forhold til klimaproblematikken fra byggnæringens side.

- Byggbransjen er veldig fragmentert, vi har et eie – leieproblem. De som bygger, er mest interessert i å minimere salgskostnaden på bygget. Tall fra OECD viser at man bruker 15 prosent mer energi i bygg som leies enn det du eier selv, sa han. Alfsen mener også at det er vanskelig å finne svar på de enkle problemene og savner et mer synlig Enova.

Han ønsker også flere rollemodeller og at Staten tar et sterkere ansvar. – Det er lett å få en holdning til at hvis klimaproblemet hadde vært alvor, hadde politikerne gjort noe. Vi trenger noen modige politikere som tør å handle ut fra det et nærmest enstemmig forskermiljø advarer mot, avsluttet han.