Bortkastet å sortere plast?

Det meste av plasten som brukes er laget av olje eller naturgass. Den plasten vi gjenvinner i dag tilsvarer 0,3 prosent av oljeproduksjonen, ifølge Bruvoll.

Dermed ville vi oppnådd samme miljøeffekt ved å skru av oljekranene i tre og en halv time.

– Utslippene fra avfallsbehandling er minimale, stort sett under 1 prosent av de nasjonale utslippene. Skal utslippene ned, er det helt andre utslippskilder som må reguleres. Det er derfor helt uklart hvilke miljø- og ressursproblemer man forsøker å løse med å øke gjenvinningen, sier Bruvoll til Vårt Land.

Klimagasser

Gjenvinning gir også utslipp av klimagasser, og avfall må ofte transporteres lange strekninger for å gjenvinnes, påpeker hun.

– Om det er en målsetting å ta ut mindre olje eller å hogge mindre skog, ja, så bør myndighetene regulere nettopp dette. Paradoksalt nok virker det som det er slike mål en har i tankene, samtidig som en er opptatt av gode rammebetingelser for både oljeproduksjon, skogbruk og treforedling, sier forskeren.

Bruvoll påpeker at mengden skog i Norge er mer enn fordoblet siden 1925.

– Myndighetene er opptatt av gode rammebetingelser, blant annet ved lave CO2-avgifter. Er det da et mål å øke gjenvinningen av papir for å redusere uttaket av skog? spør forskeren.

Uenig

Avfall Norge er uenig og mener at kildesortering av plastemballasje lønner seg for miljøet.

– Plasten vi snakker om her, har allerede oppstått som avfall. Spørsmålet blir da hvorvidt det er mest lønnsomt for miljøet å materialgjenvinne plasten eller sende den til energiutnyttelse ved forbrenning. Livsløpsanalyser viser at det er miljøvennlig at plastavfallet kommer inn i kretsløpet og at det lages nye plastprodukter, sier direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge.