Svenske «radonhus» må rives

I Sverige risikerer flere tusen svenske boligeiere å måtte rive huset på grunn av for mye av den kreftfremkallende gassen radon. Ifølge fagfolk Dagens Nyheter har snakket med, kan regningen komme opp i 25 milliarder kroner.

Det er særlig hus bygd på 1960- og 70-tallet som rammes. Nærmere en million svenske hus har et radoninnhold som overskrider de nye grensene fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO). En femdel av disse er bygd av en type betong, såkalt blåbetong, som nå er forbudt på grunn av radonfare. Tilsvarende betongtype har ikke vært i bruk i Norge.

Ikke rivehjemmel

- Et slikt rivepålegg har ikke vi hjemmel for gjennom den nye og strengere stråleforskriften som blir innført til sommeren, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i Statens Byggtekniske Etat til NTB.

De vil innebære betydelig skjerpede krav til radonsikring i nybygg og hovedombygging av eksisterende bygg, tetting mot grunn og ventilasjon i kjeller.

- Forskriften får ikke virkning på eksisterende bygg der det ikke er planer om betydelige ombygginger. Hvis det skal gripes inn overfor eldre bygg, må det skje gjennom helsemyndighetene i det enkelte tilfellet, ikke med hjemmel i bygningsloven, sier Pillgram Larsen.

200 becquerel

Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern opplyser til NTB at dagens forskrift bare inneholder anbefalinger om radonnivå i bygninger. Over 400 becquerel (bq) utløser anbefaling om tiltak. I enkelte tilfeller anbefales utbedringer også ved målinger ned mot 200 bq, avhengig av hva bygget skal brukes til.

- Men nå vil forskriften fastsette en maksgrense på 200 bq, men vi anbefaler likevel tiltak også fra 100 bq der det er ønskelig, sier Harbitz.

Forskriften gjelder i utgangspunkt nybygg, men i noen tilfeller vil de også stille krav til eldre bygningsmasse. Det gjelder skoler, barnehager og utleieboliger.

- De nye forskriftene er drevet fram av WHO, men i Norge har vi lenge hatt dette tema på dagsorden. Vi er veldig glad for at regjeringen har lagt fram en strategi for å få gjort noe grunnleggende med radonproblemet i Norge. Samtidig oppfordrer vi kommunene å foreta stedlig radonkartlegging, sier Harbitz.

Han tror da også at EU om ikke lenge vil komme med et basisdirektiv med krav om nasjonale handlingsplaner på dette området.

Nordisk tema

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund sier til NTB at han ikke var klar over den alvorlige situasjonen i Sverige, der bruk av radonbefengt blåbetong kan føre til masseriving av eldre bygg.

- Men dette vil jeg ta opp i vårt første møte med våre søsterorganisasjoner i Norden. Det skal vi ha i Stockholm 6. og 7. april, sier Batta.

- Men når det gjelder radon i grunnen, for den saks skyld også rasfarlige tomter, så bør ikke kommunene frasi seg ansvar. Det er de som gir byggetillatelse og de bør ha ansvar også økonomisk hvis det i forkant ikke er foretatt nødvendige grunnundersøkelser, sier Batta.

Uansett, lederen av Huseierforbundet anbefaler alle å forhåndssjekke byggetomten for radoninnhold. Ikke minst ved feltutbygginger vil det være en svært billig «helseforsikring». Bare 400-500 kroner, ifølge Batta