Noen får det bedre, andre får det værre

Fra 1. januar må sigaretter, tobakk og snus skjules i utsalgene. Mange butikker, kiosker og bensinstasjoner har for lengst ordnet seg med lukkede skap, fortrekksgardiner eller på annen måte. Myndighetene håper dette skal gi et bidrag til å få flere til å slutte å røyke.

Om ikke det er nok, så trer også en forskrift om bildeadvarsler på sigarettpakkene i kraft. Røykerne skal skremmes med bilder av tobakkens skadevirkninger, blant annet ødelagte lunger. Produsentene får frist fram til 1. juli 2011 med å få bildene på plass.

Lavere inkassogebyr

Endringer i inkassoforskriften fra 1. januar 2010 vil innebære at inkassosatsene i forbrukerforhold reduseres med mellom 20 og 50 prosent, ifølge Justisdepartementet.

Regjeringen ønsker å hjelpe folk med gjeldsproblemer, og begrunner endringen med at de norske inkassosatsene ligger høyt i forhold til andre land.

Ny utlendingslov og en ny utlendingsforskrift fra nyttår innebærer blant annet at muligheten for familieinnvandring strammes inn. Samtidig skal loven styrke barns rett til beskyttelse, ifølge Justisdepartementet.

Endringene i utlendingsforskriften skal gjøre det enklere for en del arbeidsinnvandrere. En annen nyhet er en ordning med at det kan kreves bankgaranti når det søkes visum til Norge.

Endret formuesskatt

De fleste skatte- og avgiftssatser er uendret eller prisjusteres neste år. Den største endringen gjelder formuesskatten.

Den gode nyheten er at fribeløpet i formuesskatten øker fra 470.000 til 700.000 kroner. Den dårlige nyheten for en del boligeiere er at takstsystemet legges betydelig om. I løpet av året skal formuesverdien på eiendommer fastsettes på nytt på et høyere nivå. De som eier verdifull eiendom og har lite gjeld kan få høyere skatt.

Blant andre skattenyheter er dårligere skattemessige ordninger for hjemme-PC og at inntektsfradrag for fagforeningskontingenten øker med 60 kroner.

De som kan vente restskatt neste år får en måned ekstra til å innbetale tilleggsforskudd. Nå blir fristen 31. mai.

Tjenestedirektivet på plass

Rett før nyttår er EUs tjenestedirektiv blitt en del av norsk lovverk. Tjenesteloven gjennomfører det omstridte direktivet i Norge. Den trådte i kraft 28. desember, melder Nærings- og handelsdepartementet.

Næringsminister Trond Giske (Ap) er fornøyd.

– Gjennomføringen av tjenestedirektivet gjør at det blir mindre byråkrati, mer åpenhet og færre sperrer i form av tungrodd og ubegrunnet lang saksbehandling, lover Giske.

Utenlandske arbeidstakeres stilling skal styrkes ved at regler om solidaransvar trer i kraft fra nyttår. Det innebærer at leverandører som setter ut oppdrag er ansvarlig for at underentreprenører betaler lønn og behandler arbeidstakerne i samsvar med lover og bestemmelser.

Mer til fylkene

Fra 1. januar får fylkeskommunene overført en del oppgaver fra stat og fylkesmann. Det viktigste er at fylkene overtar 17.000 kilometer riksvei og får ansvaret for vedlikeholdet. Penger følger med.

Dette er en del av den såkalte forvaltningsreformen. Det er restene av det som opprinnelig skulle være en stor regionreform. Fylkene ville ikke slå seg sammen i regioner. Fylkeskommunene var truet av nedleggelse hvis planene om regioner var blitt gjennomført. Nå får de i stedet noen nye oppgaver.

Omleggingen innebærer blant annet at fylkeslandbruksstyrene legges ned.

Bedre for dyr

Landbruksdepartementet forteller at ny lov om dyrevelferd trer i kraft. Den styrker dyrenes rettigheter og stiller krav til dem som har ansvar for dyr.

Fra nyttår får vi også en ny havnelov, kommunene blir pålagt å lage risikoanalyser og beredskapsplaner og i Oslo blir husleiereguleringsloven opphevet.

Fra 1. januar skal også fisken i fiskedisken datomerkes. Fiskehandlerne er spent på hvordan det vil slå ut.